Arbeidsinnsats i barnehagen

En arbeidsinnsats kan være både god og dårlig. Ved å ha en god arbeidsinnsats viser du at du er interessert i jobben din og gjør ditt beste mens du er på arbeidsplassen din. 


Jeg mener at ordet arbeidsinnsats har mye med initiativ å gjøre. Som jeg har skrevet i et innlegg tidligere: "Å ta initiativ betyr å gjøre noe på egen oppfordring, uten at noen andre ber deg om å gjøre det." Ved å ta initiativ på denne måten, viser du at du er interessert i jobben din og har lyst til å lære, og viser dermed en god arbeidsinnsats bare ved å prøve å gjøre noe på egen oppfordring. 


I barnehagen føler jeg selv at jeg har en god arbeidsinnsats. Det er alltid noe å gjøre der, og jeg sitter aldri stille. 


I arbeidsoppdraget mitt, der jeg har knytekurs med førskolebarna, gjør jeg en god arbeidsinnsats ved å lære dem noe viktig (hvis de lærer seg å knyte da, det gjenstår å se!), som de kommer til å få bruk for resten av livet.


Nå som det er jungelprosjekt på avdelingen min, er barna veldig livlige og gira når vi jobber med dette. Det er veldig spennende med mange nye dyr, farger, lyder osv. Derfor er mye å henge fingrene i når vi jobber med dette, fordi det er jo mye nytt og lære barna, selv om det faktisk har blitt motsatt noen ganger, da barna for eksempel har lært meg navn på forskjellige slanger. Jeg synes det er imponerende at barna lærer så mye, så fort, i så ung alder!


Det krever altså en god arbeidsinnsats fra alle parter for å gjennomføre dette prosjektet.


Noen bilder fra jungelprosjektet:

Her er jungelhjørnet, hvor barna har tegnet jungeltegninger og hengt opp bilder av jungeldyr. Til høyre henger samtalene de voksne hadde med barna under planleggingen, der det er skrevet hva hvert enkelt barn har sagt. Veldig bra at dette gjøres, for det er alltid morsomt å se tilbake på!

Barna har laget hver sin apekatt av papp.

Barna ser på alle de spennende tingene som finnes i en jungel.

Barna får være med å klippe ut blader til jungelen.

Her er et tre som er inni "jungelrommet", med bladene som barna klippet ut på.

Spennende med en lekeslange som kjennes og ser akkurat ut som en ekte slange!

En liten jente synes kokosnøttene var rare og ta på, og det var morsomt at det kom lyd når man ristet på dem!

Det er populært å høre på når May Liss finner brøleaper og løver på dataen!


- Ingvild

Et halvår i barnehage

Hva har jeg lært i faget "prosjekt til fordypning"?


I løpet av dette halve året i Smeden barnehage, er det mye jeg har lært. 


- Jeg har lært meg å bli tryggere på meg selv, ved å ha samlinger 
med barna. Jeg blir tryggere av å se barna sette pris på det jeg gjør.


- Jeg har lært meg at jeg må ha øyekontakt og være på samme fysisk nivå som barna, hvis jeg skal forklare for barna hva som er greit og ikke.


- Jeg har lært åssen barn i forskjellige aldre utvikler seg.


- Jeg har lært meg barnehagens faste rutiner og regler og at jeg må rette meg etter det når jeg er der, selv om det kanskje ikke er hva jeg er vant med. Et eksempel er at barna ikke kan ha kun agurk på brødskiva siden det er et tilbehør, men at de må ha et pålegg under, og så ha agurken oppå pålegget.


- Jeg har lært at barn lærer på forskjellige måter.


- Jeg har lært meg og evaluere mitt eget arbeid, og eventuelt endre det som ikke fungerer.


- Jeg har lært meg at samarbeid er viktig for å få alt til og gå opp i opp.


- Jeg har lært meg hva barna skal ha på seg ute med tanke på været.


Hva har vært vanskelig i faget "prosjekt til fordypning"?
Ingen ting har vært spesielt vanskelig, men selvfølgelig har det vært noen utfordringer:


- Det har vært vanskelig å være kreativ for at ikke arbeidsoppdraget mitt skulle bli likt hver gang.


- Det har vært vanskelig å vite hva slags grenser jeg skal sette for barna, fordi jeg har vært redd for at de andre voksne sier noe annet enn meg.


- Jeg synes det har vært vanskelig å vite hva de minste som ikke snakker så mye, vil uttrykke når de begynner å gråte.


- I starten var det vanskelig å vite hva jeg skulle kle på barna før de skulle ut, fordi jeg ikke visste så mye om hvert barn (Om det fryser mye eller er varmblodig) Dette har jeg heldigvis lært meg!


Hva vil jeg lære mer om i faget "prosjekt til fordypning"?


- Jeg vil lære mer om utviklingspsykologi for de aller minste, slik at jeg kan tolke hva barnet vil uttrykke når det begynner og gråte.


- Jeg vil lære mer om ergonomi under samlingsstundene.


- Jeg vil lære mer om hygiene, slik at jeg kan hindre smitte både mellom meg selv og barna, og barna i mellom.


- Jeg vil lære mer om kost og næringsstoffer, slik at jeg vet hva som essensielt i barnets kosthold for at det skal vokse normalt.


- Ingvild

Arbeidsoppdrag i barnehagen - Samling

Mitt arbeidsoppdrag i barnehagen har i perioden 08.11.11 til 10.01.12 vært å ha samling for avdelingen min. 

Samlingen er noe barnehagen bruker hver dag før lunsj. Samlingen starter med at dagens ordensbarn blir trukket. «Fordelene» dagens ordensbarn får, er at barnet får hjelpe til å dekke på bordet når de andre har samling og det får velge med seg et annet barn, og gå inn fra utetiden en halvtime før de andre. 

Hvert barn har en farget lapp formet som forskjellige figurer(trekant, kvadrat, rombe, rektangel osv.) hver med fullt navn, adresse, navn på foreldre, søsken og kjæledyr, og når barnet blir trukket får de komme opp til den voksne personen som har samlingen (De sitter vanligvis i halvsirkel rundt den som leder samlingen), og fortelle om seg selv og det som står på lappen for de andre barna. 

Deretter ser vi på kalenderen, og barnet får svare på hvilken dag, dato, måned og år det er. Etter dette, pleier som regel den voksne og enten lese, synge, ha en lek eller lignende.

Denne kalenderen henger oppe i barnehagen hele tiden, og det er lett å se hva som skjer fra dag til dag.

Planlegging: Under planleggingen av samlingen, måtte jeg lese om utviklingspsykologi. I alderen 2-6 år, som barna på min avdeling er, leste jeg at de er fulle av liv, aktivitet, skaperglede og fantasi. De er også lærevillige og etterligner voksne, for deretter å se hva de kan få til selv. Derfor tenkte jeg at noen sanger med bevegelse passet perfekt. På den måten får barna vært i aktivitet, og de lærer ved å etterligne bevegelsene jeg gjør til sangene. Dette er noe jeg bare har brukt på et par samlinger. Noe kontaktpersonen min fortalte meg at barna var veldig glade i og flinke på, var "Kims lek". Her ligger 5-6 forskjellige gjenstander under et teppe. Barna får studere tingene litt først, deretter legger jeg teppet oppå, fjerner en ting, og barna skal finne ut hva som er borte. Til slutt i samlingen valgte jeg å avslutte med et eventyr, noe barna også er veldig glade i. Jeg har valgt å bruke de samme eventyrene gjentatte ganger noen ganger, for å se om barna husker og kjenner igjen innholdet fra tidligere. 

Gjennomføring: Jeg startet samlingen som vanlig med å trekke ordensbarn og se på kalenderen hvilken dato det var. Noen ganger merket jeg at barna var litt urolige og hadde mye energi, så hvis det da var tid, brukte jeg noen av bevegelsessangene (Hode, skulder, kne og tå, buggi buggi, Johnny på en knappefabrikk), slik at barna fikk ut litt energi og holdt seg mest mulig rolig resten av samlingen. Deretter leste jeg et eventyr. Jeg varierte litt fra gang til gang. En gang leste jeg et eventyr, deretter et nytt gangen etter, og så kanskje det samme som første gang igjen, for å se hva barna husket. Hvis det var tid igjen på slutten, hadde jeg "Kims lek". Dette er noe barna er veldig flinke på, og de merker fort hva som er borte. Siden alle barna er samlet, er det ofte slik at noen merker hva som er borte før de som er litt mindre, så derfor passet jeg på å spørre alle sammen, slik at alle fikk prøvd seg.

Her sitter barna på hver sin plass under samlingen.

Evaluering: Jeg synes arbeidsoppdraget har gått veldig fint gjennom høsten. Jeg synes barna har vært veldig fine å jobbe med, og de har oppført seg veldig fint under samlingene, slik at det ikke har vært noe problem for meg. Noe jeg kan jobbe med videre, er fortsatt å gjøre eventyrene mer spennende, ved å bruke figurer, meg selv eller lignende. Dette er noe jeg har droppet frem til nå, siden jeg synes barna har gitt uttrykk for at det er spennende nok. Selv om de synes det er greit nå, hadde det ikke gjort noe å gjøre det mer spennende, da hadde de nok bare blitt enda mer engasjerte.

-Ingvild