Forrige tirsdag var jeg som vanlig i Smeden barnehage. Mitt arbeidsoppdrag for et par uker er og holde samling før lunsj for alle barna på min avdeling.
Første gangen jeg skulle holde denne samlingen, var allerede på min andre dag, den første uka jeg var i barnehagen, men dette var før jeg visste at dette kom til å bli arbeidsoppdraget mitt fremover. Denne samlingen ble veldig på impuls, men det jeg valgte å gjøre var å synge sanger fra "sangbøtta" og snakke og lese om de forskjellige dyrene.
Men da jeg fikk dette som arbeidsoppdrag, måtte jeg gjøre litt mer planlegging. Jeg måtte lese om utviklingspsykologi for barn i alderen 3-5 (alderen på barna jeg skulle ha samling for) og lære mer om hvordan man skal kommunisere med forskjellige brukere.
Den første dagen jeg hadde samling som arbeidsoppdrag, fikk jeg heldigvis god hjelp av Monica, kontaktpersonen min, fordi jeg var så nervøs og usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk også gode tips til hva jeg kunne gjøre på neste samling, og hennes erfaringer med hva barna likte og ikke.
Så kom dagen hvor jeg skulle holde samling helt alene. Jeg var utrolig nervøs. Ikke i det hele tatt ovenfor barna, men for at en av de andre voksne på avdelingen skulle sitte og høre og se på hva jeg gjorde, og "vurdere" meg. Dette var selvfølgelig tanker jeg hadde gjort meg i hodet, som bare hadde bygget seg opp dagene før, til å bli verre og verre.
Etter samlingen var jeg utrolig lettet over hvor bra det gikk. Jeg fikk ingen negative tilbakemeldinger, og det virket som om barna var fornøyde.
Da jeg kom til barnehagen i dag, hadde jeg planlagt å ha samling, og jeg var faktisk ikke nervøs i det hele tatt! Men siden et av barna på avdelingen hadde bursdag i dag, så hadde Monica samlingen fordi de pleier å ha "bursdagssamling" hver gang noen har bursdag for å gjøre ekstra stas på fødselsdagsbarnet, så denne er annerledes enn den vanligvis er.
-Ingvild
Her har du gjort deg gode erfaringer. Jobb videre med å få frem hva DU gjør noe mer.
SvarSlettbra da ingvild
SvarSlett