Ukas ord er "å vise omsorg".
Når man jobber i en barnehage, er det utrolig viktig å vise omsorg for alle barna der. Hvis et barn ikke føler at det får nok omsorg fra en voksenperson, kan det føle seg utrygt, oversett eller glemt.
Forrige uke da jeg var i barnehagen, tenkte jeg nøye på dette ordet og hva det egentlig betyr. Jeg fant ut at det kan være alt fra stell og påkledning til å gi dem mat og trøste dem.
I barnehagen på tirsdag, var det ei lita jente som ble veldig trøtt når hun satt på huska og dermed sovnet. Hun ble selvfølgelig slengt av huska, og ble veldig redd og lei seg. Da tok jeg henne på fanget, og vi satt lenge og bare koste oss. På den måten viste jeg omsorg bare ved å være der for henne, og være det trygge fanget hun kunne sitte på når hun var redd.
Man kan vise omsorg ved å trøste.
Man kan vise omsorg ved å ta et barn på fanget og samtale med det.
-Ingvild
Ukas ord er "å samtale".
De siste to gangene jeg har vært i praksis, har jeg tenkt på dette med å samtale, og jeg har funnet ut at det er veldig sentralt i en barnehage.
Å samtale er en type kommunikasjon, der en eller flere personer snakker sammen. Samtale er viktig for at mennesker skal kunne forstå hverandre, slik at vi kan uttrykke det vi mener og føler.
Hver gang det er samlingsstund i barnehagen, trekkes det nytt ordensbarn hver dag. Alle barna har en farget lapp i en skål, med sitt navn, adresse, telefonnummer, navn på foreldre og fødselsdag på. Når det blir trekt et nytt ordensbarn, kommer barnet opp til den voksne som leder samlingen, og barnet og den voksne samtaler om det som står på lappen, farge, figur osv. foran de andre barna.
I barnehagen har de den siste tiden samlet på tomme beholdere til forskjellige matvarer og andre ting man finner i butikken. En dag lekte jeg butikk med barna, der en var kjøpmann og de andre var kunder. Da snakket jeg med barna om hva slags farger det var på ting, hvilken form de hadde, hva det skulle brukes til og hvordan de forskjellige tingene smaker.
- Ingvild
Forrige tirsdag var jeg som vanlig i Smeden barnehage. Mitt arbeidsoppdrag for et par uker er og holde samling før lunsj for alle barna på min avdeling.
Første gangen jeg skulle holde denne samlingen, var allerede på min andre dag, den første uka jeg var i barnehagen, men dette var før jeg visste at dette kom til å bli arbeidsoppdraget mitt fremover. Denne samlingen ble veldig på impuls, men det jeg valgte å gjøre var å synge sanger fra "sangbøtta" og snakke og lese om de forskjellige dyrene.
Men da jeg fikk dette som arbeidsoppdrag, måtte jeg gjøre litt mer planlegging. Jeg måtte lese om utviklingspsykologi for barn i alderen 3-5 (alderen på barna jeg skulle ha samling for) og lære mer om hvordan man skal kommunisere med forskjellige brukere.
Den første dagen jeg hadde samling som arbeidsoppdrag, fikk jeg heldigvis god hjelp av Monica, kontaktpersonen min, fordi jeg var så nervøs og usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg fikk også gode tips til hva jeg kunne gjøre på neste samling, og hennes erfaringer med hva barna likte og ikke.
Så kom dagen hvor jeg skulle holde samling helt alene. Jeg var utrolig nervøs. Ikke i det hele tatt ovenfor barna, men for at en av de andre voksne på avdelingen skulle sitte og høre og se på hva jeg gjorde, og "vurdere" meg. Dette var selvfølgelig tanker jeg hadde gjort meg i hodet, som bare hadde bygget seg opp dagene før, til å bli verre og verre.
Etter samlingen var jeg utrolig lettet over hvor bra det gikk. Jeg fikk ingen negative tilbakemeldinger, og det virket som om barna var fornøyde.
Da jeg kom til barnehagen i dag, hadde jeg planlagt å ha samling, og jeg var faktisk ikke nervøs i det hele tatt! Men siden et av barna på avdelingen hadde bursdag i dag, så hadde Monica samlingen fordi de pleier å ha "bursdagssamling" hver gang noen har bursdag for å gjøre ekstra stas på fødselsdagsbarnet, så denne er annerledes enn den vanligvis er.
-Ingvild
