Helhetlig omsorg i barnehagen

Dette er skrevet om helhetlig omsorg: 

"En viktig del av det å gi profesjonell omsorg er å sørge for helhetlig omsorg. Helhetlig omsorg innebærer at du ivaretar hele mennesket ut ifra de fire dimensjonene som mennesket består av; den fysiske, psykiske, sosiale og kulturelle delen."

I hverdagen kan det ofte være lett å kun se de fysiske behovene hos et barn, som er mat, drikke, søvn, aktivitet og hvile, siden disse som oftest er mest synlige. Det er ofte lett og glemme at barn har andre behov også; psykiske, kulturelle og sosiale. 

Det psykiske handler om det vi tenker og føler, og det å føle seg trygg, bli respektert av andre, ha tro på seg selv og ha et godt selvbilde, å kunne uttrykke det man føler og det å kunne lære og utvikle seg.

Den kulturelle delen av oss handler om åssen vi ser på livet, og hva som gjør livet verdt å leve og det som gir livet innhold. Dette varierer selvfølgelig fra person til person, men det kan være ting som å være politisk, kulturelt eller religiøst engasjert eller oppleve forskjellige ting.

Det sosiale behovet handler om at alle trenger å ha venner, og rett og slett ha noen rundt seg. Sosiale behov er vennskap, trygghet, fellesskap, å bety noe for noen og å være glad i noen.

I forrige ukes PTF når det var tid for samling, hadde allerede noen av barna en lek gående, der de lekte "samling". Et av barna ledet, mens de andre barna satt på plassene sine i garderoben. Vi lot dette skli videre til samling, slik at det ble litt annerledes enn vi vanligvis gjør det. Noen av barna byttet på å være ledere for samlingen, mens  de andre og oss voksne var "deltagere". Barna som ledet brukte sangbøtta (Bøtte med forskjellige barnesanger med illustrasjoner), og lot deltagerne få trekke sang etter tur, noe som selvfølgelig var veldig stas. 

På denne måten får barna dekket alle disse behovene de trenger og får dermed helhetlig omsorg. De får dekket det fysiske fordi det er bevegelser til noen av sangene, og de får dermed vært i aktivitet. De får også dekket behovet for hvile, i og med at de sitter stille på plassene sine på deler av samlingen. Dette er en fin måte å "slappe av" på før det er lunsj og tid for å fylle opp energilageret og før de skal ut og leke og være i aktivitet. 

De andre behovene blir også dekket. Jeg la merke til at barna var veldig flinke til å se hverandre og respektere hverandre. De som ledet samlingen klarte for eksempel veldig fint å la alle barna (inkludert meg) få trekke sang hver sin gang, slik at det ble rettferdig. 

Under en slik samling blir de sosiale behovene dekket, fordi man skaper et fellesskap med andre personer, der man opplever både vennskap og det å være trygg på seg selv og andre. Barna får oppleve det å lære seg nye ting i fellesskap med andre.

Min rolle var å være et av "barna", og delta og "bli ledet" av barna som hadde samlingen. Jeg måtte også observere barna, for å se om dette var noe som fungerte. Jeg synes det fungerte veldig bra som en annerledes samling der barna kan få oppleve mestring i forhold til det å gjøre ting selv og få lov oppleve å gjøre noe "eget" som kanskje ikke alle andre får gjøre. Min rolle var selvfølgelig også å være en trygghet i samlingen, der barna for eksempel kan få oppleve nærhet og ekstra trygghet i det å få lov til å sitte på et voksenfang og slappe av og kose seg litt ekstra.

Ei av jentene er i full gang med ledelse av samlingen.

Her er sangbøtta vi bruker under samlingene. Den inneholder kort med illustrasjoner og sang/sangtekst.


-Ingvild

Observasjon av vårtegn i barnehagen

Forrige uke var jeg og to av barna på utkikk etter vårtegn i barnehagen.


Her er de vi fant:

Masse sølevann og sørpe overalt.

Barna lager sølekaker.

Store deler av snøen begynner å smelte.

Barna koster vekk grusen det ble strødd med som ligger igjen på bakken etter snøen har smeltet.

Fuglematen som barna lagde er hengt opp ute.

De har begynt å plante diverse i grønnsakshagen ute.

Barna sine klær er dekket med gjørme.

Det er tider for karneval.

Vi fant opptil flere par med votter slengt rundt ute.

Det begynner å titte opp små planter og blomster under snøen. Vi fant den første blåveisen!

Sola skinner på små barneansikter!




-Ingvild

Tverrfaglig samarbeid i barnehagen

Definisjonen på tverrfaglig samarbeid: "Tverrfaglig samarbeid handler om at ulike yrkesgrupper med ulik kompetanse samarbeider om å løse oppgaver."


I et tverrfaglig samarbeid er det viktig å være bevisst på egen og andres kompetanse. Du må vite hva du selv har kompetanse og myndighet til å utføre, og hva du skal overlate til andre.


I barnehagen jobber det personer fra forskjellige yrkesgrupper. På min avdeling er det en førskolelærer, en barne- og ungdomsarbeider og en assistent. Disse tre er de som jobber der fast. Hver onsdag jobber det også en assistent til der.


Jeg vil også tro at barnehagen har kontakt med en logoped, pga at et av barna har problemer med talen.


Hver uke må jeg samarbeide med forskjellige yrkesgrupper. Forrige tirsdag laget vi fuglemat i barnehagen sammen med barna. Her måtte de ansatte samarbeide om å planlegge, gjennomføre og evaluere for å finne ut om dette fungerte/ikke fungerte, slik at det eventuelt kan gjøres igjen.

De minste barna er spente på å lage mat til "pip-pipene"

I flere uker har barnehagen samlet opp tomme yoghurt-begre fra barnas lunsj.

For å kunne henge opp fuglematen i trærne må man ha en tråd. Her knytte vi en tråd rundt en kongle som vi la i bunnen av yoghurtbegeret.

De minste barna liker å prøve å se hva de kan få til selv.

Barna synes det var spennende å se på, selv om frøene så litt rare ut.

Fotografering blir brukt aktivt til dokumentering av det de gjør, og slik at foreldrene enkelt kan følge med på hva som skjer i barnehagen.

Etter at vi tok fuglefrøene i bollen, måtte vi blande det med smeltet og avkjølt delfiafett. Etter en stund, når fettet stivner igjen, vil fuglematen henge sammen.

De minste barna synes dette var ekstra spennende.

...Og SÅ var endelig fuglematen ferdig og klar til å bli hengt opp i trærne!


-Ingvild

Arbeidsinnsats i barnehagen

En arbeidsinnsats kan være både god og dårlig. Ved å ha en god arbeidsinnsats viser du at du er interessert i jobben din og gjør ditt beste mens du er på arbeidsplassen din. 


Jeg mener at ordet arbeidsinnsats har mye med initiativ å gjøre. Som jeg har skrevet i et innlegg tidligere: "Å ta initiativ betyr å gjøre noe på egen oppfordring, uten at noen andre ber deg om å gjøre det." Ved å ta initiativ på denne måten, viser du at du er interessert i jobben din og har lyst til å lære, og viser dermed en god arbeidsinnsats bare ved å prøve å gjøre noe på egen oppfordring. 


I barnehagen føler jeg selv at jeg har en god arbeidsinnsats. Det er alltid noe å gjøre der, og jeg sitter aldri stille. 


I arbeidsoppdraget mitt, der jeg har knytekurs med førskolebarna, gjør jeg en god arbeidsinnsats ved å lære dem noe viktig (hvis de lærer seg å knyte da, det gjenstår å se!), som de kommer til å få bruk for resten av livet.


Nå som det er jungelprosjekt på avdelingen min, er barna veldig livlige og gira når vi jobber med dette. Det er veldig spennende med mange nye dyr, farger, lyder osv. Derfor er mye å henge fingrene i når vi jobber med dette, fordi det er jo mye nytt og lære barna, selv om det faktisk har blitt motsatt noen ganger, da barna for eksempel har lært meg navn på forskjellige slanger. Jeg synes det er imponerende at barna lærer så mye, så fort, i så ung alder!


Det krever altså en god arbeidsinnsats fra alle parter for å gjennomføre dette prosjektet.


Noen bilder fra jungelprosjektet:

Her er jungelhjørnet, hvor barna har tegnet jungeltegninger og hengt opp bilder av jungeldyr. Til høyre henger samtalene de voksne hadde med barna under planleggingen, der det er skrevet hva hvert enkelt barn har sagt. Veldig bra at dette gjøres, for det er alltid morsomt å se tilbake på!

Barna har laget hver sin apekatt av papp.

Barna ser på alle de spennende tingene som finnes i en jungel.

Barna får være med å klippe ut blader til jungelen.

Her er et tre som er inni "jungelrommet", med bladene som barna klippet ut på.

Spennende med en lekeslange som kjennes og ser akkurat ut som en ekte slange!

En liten jente synes kokosnøttene var rare og ta på, og det var morsomt at det kom lyd når man ristet på dem!

Det er populært å høre på når May Liss finner brøleaper og løver på dataen!


- Ingvild

Et halvår i barnehage

Hva har jeg lært i faget "prosjekt til fordypning"?


I løpet av dette halve året i Smeden barnehage, er det mye jeg har lært. 


- Jeg har lært meg å bli tryggere på meg selv, ved å ha samlinger 
med barna. Jeg blir tryggere av å se barna sette pris på det jeg gjør.


- Jeg har lært meg at jeg må ha øyekontakt og være på samme fysisk nivå som barna, hvis jeg skal forklare for barna hva som er greit og ikke.


- Jeg har lært åssen barn i forskjellige aldre utvikler seg.


- Jeg har lært meg barnehagens faste rutiner og regler og at jeg må rette meg etter det når jeg er der, selv om det kanskje ikke er hva jeg er vant med. Et eksempel er at barna ikke kan ha kun agurk på brødskiva siden det er et tilbehør, men at de må ha et pålegg under, og så ha agurken oppå pålegget.


- Jeg har lært at barn lærer på forskjellige måter.


- Jeg har lært meg og evaluere mitt eget arbeid, og eventuelt endre det som ikke fungerer.


- Jeg har lært meg at samarbeid er viktig for å få alt til og gå opp i opp.


- Jeg har lært meg hva barna skal ha på seg ute med tanke på været.


Hva har vært vanskelig i faget "prosjekt til fordypning"?
Ingen ting har vært spesielt vanskelig, men selvfølgelig har det vært noen utfordringer:


- Det har vært vanskelig å være kreativ for at ikke arbeidsoppdraget mitt skulle bli likt hver gang.


- Det har vært vanskelig å vite hva slags grenser jeg skal sette for barna, fordi jeg har vært redd for at de andre voksne sier noe annet enn meg.


- Jeg synes det har vært vanskelig å vite hva de minste som ikke snakker så mye, vil uttrykke når de begynner å gråte.


- I starten var det vanskelig å vite hva jeg skulle kle på barna før de skulle ut, fordi jeg ikke visste så mye om hvert barn (Om det fryser mye eller er varmblodig) Dette har jeg heldigvis lært meg!


Hva vil jeg lære mer om i faget "prosjekt til fordypning"?


- Jeg vil lære mer om utviklingspsykologi for de aller minste, slik at jeg kan tolke hva barnet vil uttrykke når det begynner og gråte.


- Jeg vil lære mer om ergonomi under samlingsstundene.


- Jeg vil lære mer om hygiene, slik at jeg kan hindre smitte både mellom meg selv og barna, og barna i mellom.


- Jeg vil lære mer om kost og næringsstoffer, slik at jeg vet hva som essensielt i barnets kosthold for at det skal vokse normalt.


- Ingvild

Arbeidsoppdrag i barnehagen - Samling

Mitt arbeidsoppdrag i barnehagen har i perioden 08.11.11 til 10.01.12 vært å ha samling for avdelingen min. 

Samlingen er noe barnehagen bruker hver dag før lunsj. Samlingen starter med at dagens ordensbarn blir trukket. «Fordelene» dagens ordensbarn får, er at barnet får hjelpe til å dekke på bordet når de andre har samling og det får velge med seg et annet barn, og gå inn fra utetiden en halvtime før de andre. 

Hvert barn har en farget lapp formet som forskjellige figurer(trekant, kvadrat, rombe, rektangel osv.) hver med fullt navn, adresse, navn på foreldre, søsken og kjæledyr, og når barnet blir trukket får de komme opp til den voksne personen som har samlingen (De sitter vanligvis i halvsirkel rundt den som leder samlingen), og fortelle om seg selv og det som står på lappen for de andre barna. 

Deretter ser vi på kalenderen, og barnet får svare på hvilken dag, dato, måned og år det er. Etter dette, pleier som regel den voksne og enten lese, synge, ha en lek eller lignende.

Denne kalenderen henger oppe i barnehagen hele tiden, og det er lett å se hva som skjer fra dag til dag.

Planlegging: Under planleggingen av samlingen, måtte jeg lese om utviklingspsykologi. I alderen 2-6 år, som barna på min avdeling er, leste jeg at de er fulle av liv, aktivitet, skaperglede og fantasi. De er også lærevillige og etterligner voksne, for deretter å se hva de kan få til selv. Derfor tenkte jeg at noen sanger med bevegelse passet perfekt. På den måten får barna vært i aktivitet, og de lærer ved å etterligne bevegelsene jeg gjør til sangene. Dette er noe jeg bare har brukt på et par samlinger. Noe kontaktpersonen min fortalte meg at barna var veldig glade i og flinke på, var "Kims lek". Her ligger 5-6 forskjellige gjenstander under et teppe. Barna får studere tingene litt først, deretter legger jeg teppet oppå, fjerner en ting, og barna skal finne ut hva som er borte. Til slutt i samlingen valgte jeg å avslutte med et eventyr, noe barna også er veldig glade i. Jeg har valgt å bruke de samme eventyrene gjentatte ganger noen ganger, for å se om barna husker og kjenner igjen innholdet fra tidligere. 

Gjennomføring: Jeg startet samlingen som vanlig med å trekke ordensbarn og se på kalenderen hvilken dato det var. Noen ganger merket jeg at barna var litt urolige og hadde mye energi, så hvis det da var tid, brukte jeg noen av bevegelsessangene (Hode, skulder, kne og tå, buggi buggi, Johnny på en knappefabrikk), slik at barna fikk ut litt energi og holdt seg mest mulig rolig resten av samlingen. Deretter leste jeg et eventyr. Jeg varierte litt fra gang til gang. En gang leste jeg et eventyr, deretter et nytt gangen etter, og så kanskje det samme som første gang igjen, for å se hva barna husket. Hvis det var tid igjen på slutten, hadde jeg "Kims lek". Dette er noe barna er veldig flinke på, og de merker fort hva som er borte. Siden alle barna er samlet, er det ofte slik at noen merker hva som er borte før de som er litt mindre, så derfor passet jeg på å spørre alle sammen, slik at alle fikk prøvd seg.

Her sitter barna på hver sin plass under samlingen.

Evaluering: Jeg synes arbeidsoppdraget har gått veldig fint gjennom høsten. Jeg synes barna har vært veldig fine å jobbe med, og de har oppført seg veldig fint under samlingene, slik at det ikke har vært noe problem for meg. Noe jeg kan jobbe med videre, er fortsatt å gjøre eventyrene mer spennende, ved å bruke figurer, meg selv eller lignende. Dette er noe jeg har droppet frem til nå, siden jeg synes barna har gitt uttrykk for at det er spennende nok. Selv om de synes det er greit nå, hadde det ikke gjort noe å gjøre det mer spennende, da hadde de nok bare blitt enda mer engasjerte.

-Ingvild

Samarbeid i barnehagen

I disse to ukene, har ukas ord vært "å samarbeide".


Samarbeid er noe som er helt nødvendig for å drive en barnehage. De ansatte må samarbeide med hverandre, barna og foreldrene og barna må samarbeide med hverandre.


Siden det er jul, har barna i det siste laget masse julegaver som skal pakkes inn og pyntes. De to siste ukene har jeg hatt ansvar for å pakke inn gavene, med hvert enkelt barn. Jeg tok med meg et og et barn inn på et rom så vi fikk vært alene, og uten noe bråk. Da måtte jeg og barnet samarbeide og å pakke inn gaven. 


Først klippet vi ut gavepapiret vi skulle bruke. Dette var litt vanskelig for de minste barna, så jeg hjalp dem litt med det. Deretter måtte vi ha teip på pakken. Mens jeg brettet papiret rundt gavene, tok barna biter med teip og festet der det skulle være. Så måtte vi ha tråd som skulle være rundt gaven, og det klarte barnet fint å klippe selv. Når dette var gjort, måtte vi skrive en lapp med hvem gaven var til og fra. Noen av de eldste barna klarte å skrive selv, selv om jeg kanskje måtte hjelpe til og hinte litt med noen av bokstavene. Hos de yngste barna skrev jeg alt.

Noen av barna tegner julekort.

Barna har malt papirposer som de skal ha alle julegavene sine i.

Her har barna brukt sitt eget håndavtrykk opp ned.

Kastanjekrans.


-Ingvild